Omsider på tur for å utforske kulturstien ved Hammeren. Fin forsommerdag, litt sol, litt skyer og ikke altfor varmt, med andre ord en flott da for en liten tur i skogen.
Omsider på tur for å utforske kulturstien ved Hammeren. Fin forsommerdag, litt sol, litt skyer og ikke altfor varmt, med andre ord en flott da for en liten tur i skogen.
Lørdag 20. april var det strålende sol, og lite vind. Syklet hjemmefra og målet var Hammeren på andre siden av Glomma. Fortsatt er det fugleaktivitet i Glomma, selv om det nå er høyere vannstand slik at det ikke er sandbanker for mellomlanding for gjess og svaner slik som for bare en ukes tid siden.
Det har vært en kald vinter, og tidlig i april ligger det fortsatt en kraftig iskant på Glommas vestside fra Bingsfoss, forbi Elverhøy og videre til Hammeren. Isen ligger rett på den grunne sandbunnen og er fortsatt trygg å ferdes på. Dette gir panorama til fugletrekkene og god oversikt over aktiviteten hos svaner, gjess og ender.
At det er vått i Tesiåsen er jo ikke et uvanlig fenomen, såpass har vi lært etter å ha hatt dette som vårt nærmeste turområde i litt over et år.
Været var temmelig usikkert med mørke skyer og vind, men innimellom kom det et lite solgløtt. Og i løpet av de tre timene jeg var ute kom det faktisk bare noen få regndråper.
Jeg gikk tur forbi den eneste forekomsten jeg vet om i Nes av orkideen nattfiol for å se om den var kommet i blomst – og nå er det like før!
Det står to eksemplarer av arten i krattskog inntil lysløypa i nærheten av Vormsund. I fjor var det en plante med blomst og en plante som bare hadde blad. I år hadde begge plantene knopper. På dagens tur var blomsterstengelsen på den ene planten knekt, noe som det så ut som var skjedd temmelig nylig. Ikke så rart i og med at planten står i kanten av turveien. Den andre planten står litt inni krattskogen og er mer beskyttet mot tråkk. Den var nær ved å blomstre, og kommer fint! Regner med at den er i full blomst i løpet av noen dager.
Turen som startet ved Stein skole og fulgte lysløypa til Vormsund fortsatte på Blakervegen. Stor var min forbauselse når jeg plutselig så en orkidelignende plante i veikanten. Ved nærmere undersøkelser viste det seg å være stortveblad. Denne orkideen har jeg aldri funnet før, og den var akkurat kommet i blomst.
Flott tur med nytt orkidefunn!
Hovedøya ligger bare en kort båtreise fra Vippetangen i Oslo sentrum. I månedsskiftet april/mai er blomstringen i gang – nedenfor er et bilde fra hvitveisblomstringen i skogen på østsiden av øya 28. april 2012.
Årsaken til mitt besøk på hovedøya denne solfylte lørdagen sist i april var å prøve å finne kubjelle (pulsatilla pratensis). Jeg hadde lest meg til at det skulle finnes en forekomst av kubjelle øst eller sørøst på øya. Hovedøya er nordgrensen for denne arten som for øvrig også vokser noen få steder i Østfold og Vestfold.
Jeg lette først på nordøstsiden av øya uten resultater. Jeg gikk deretter langt mot syd for å fortsette letingen. Og plutselig sto jeg midt i en klynge av kubjeller. De var i full blomst, grå og lodne på oversiden, fiolette i blomsten.
Det må minst ha vært 250 planter, kanskje mer. De vokste på tørrbakken i skiftergrus, og var midt i blomstringsperioden.
Det finnes mye lønn på Hovedøya. Både lønn og gullstjerne blomstret og ga hele øya et gyldent preg.
Vandringen startet opp veien mot brua over Rømua. Ved enden av jordet ved «Fiskeberget» gikk vi ned til Glomma. Her i fjellet er det to bolter som var landfeste for lensen som gikk mellom lensekarene i «Stengerekka». Her ligger det fremdeles wire, eller tau som fløterne kalte det. Fløtingen i Glomma ble avsluttet i 1985.
Vi vandret videre på vegen langs elvebredden, og nå er det god utsikt over elva etter at mye av vegetasjonene mellom vegen og elva er fjernet.
Nedenfor er et bilde av «Rømuekaret» (Badekaret) som ligger ved Rømuas utløp. Her har det blitt en grunne rundt karet med dyprenner på begge sider. Tidligere var det ei grasbevokst øy her som krøtter kunne beite på. Strømmen gikk fort her.
Vi fortsatte over brua og opp på Tangentoppen og fikk høre litt om jordrasene som har gått her. Bildet nedenfor er tatt fra Tangentoppen i retning Fetsund. Vi kunne så vidt skimte kirketårnet i Fetsund fra Tangentoppen.
Les mer om Bingen lenser
Ursknappen med sine 501 m.o.h er den høyeste toppen i Nes i Akershus og vi har lenge planlagt en tur hit. 1. pinsedag med sol og 25 varmegrader dro vi av gårde og kjørte til Fallet i Skogbygda, fortsatte videre til snuplassen på fryktelig dårlig vei, og parkerte her.
Det er godt skiltet og merket til Ursknappen. Blå, runde treskilt er hengt opp i trær langs stien hele veien – og godt er det, for stien går mye over myr, og det er ikke alltid så lett å se hvor stien går.
Etter ca. 40 minutters rask gange kom vi til Steinsjøen, et idyllisk vann som allerede hadde blitt ganske varmt etter de varme maidagene som har vært.
Vi brukte en time og 10 minutter til Ursknappen. Det er ganske mye stigning, og mye av turen går over myrer og våte stier. Hjemturen gikk raskere, omtrent 50 minutter brukte vi.
Det var fin utsikt mellom tretoppene fra Ursknappen, men temmelig mye trær som stenger mye av utsikten. Vi så mye multeblomster på myrene nær Ursknappen, så her kan det bli gode muligheter for multe på ettersommeren.